”Da var vi endelig her”
tenker jeg, mens jeg bærer inn bagasje til et bekmørkt hus som har gått tom for strøm til helgen. Vi får inn all last og tent på noen få stearinlys som avslører en koselig stue, med bilder, Donald-Pockets og stråhatter som setter sin sjarm på plassen. Jeg legger meg ned beskyttet av mitt lille telt av myggnett, veldig spent på hva de neste dagene vil bringe.
Dette er av de siste reisene jeg skal ha på en stund, og det er jeg veldig glad for. De første ukene her på Madagaskar har gått til svært mye reise, og jeg har ikke helt klart å slå meg skikkelig ned i visshet om at jeg fortsatt skal videre til nye plasser. Men nå er jeg her, i Fandriana, hvor jeg skal bo og jobbe dette halvåret. Samtidig som jeg har sett veldig frem til denne tiden skulle komme, så er det også nå litt skremmende med tanke på at vi skal i gang med lærerjobben vi er sendt ned for å gjøre. De gjenværende 5 månedene vi har på Madagaskar skal jeg og Live undervise i engelsk, så de siste dagene har derfor gått med til å hilse på gassiske kolleger og samtidig avtale hvilke klasser vi skal undervise samt hvor ofte. Rett over gaten hvor vi nå bor, ligger SFM, lærerhøyskolen. Her skal vi undervise i de 3 klassene som er på skolen. I tillegg skal vi arbeide på en skole for elever på ungdomsskole og videregående nivå. Dette arbeidet skal vi komme i gang med på mandag, da startskuddet går for våre første timer. Så i tillegg til å bruke denne første uken på noe forberedelse til de første timene, så har vi også undersøkt landsbyen, så interesserte som vi er i å utforske vårt nye hjem.
Det første vi måtte utforske var et av de andre husene på området. Etter tre uker i huset hvor jeg skriver fra nå skal vi flytte opp til et annet litt mindre hus, bare noen skritt opp veien, som blir vårt skikkelige hjem for de neste månedene. Her bor det foreløpig noen franskmenn som også jobber på SFM. De er utrolig hyggelige, og vårt lille te-besøk hos dem gav en liten forsmak på huset vårt. Alle husene i området vi bor i er egentlig av veldig lik stil, og standarden er overraskende bra! Vi har stort sett vann hele tiden, og strømmen er her hele tiden så lenge vi ikke har veldig mange apparater koplet i om gangen. Systemet her går nemlig på at du kjøper kreditt, som med kredittkort i Norge, som legges inn til huset for å brukes så lenge som det holder. Så det er ikke ofte lysene blir slått på i vårt lille hus, vi bruker gassovn fremfor de elektriske platene og vi forsøker egentlig å gå rundt i mørket så mye som det lar seg gjøre for ikke å bruke opp det vi har nå. Strømmen det er betalt for i denne omgang skal optimalt holde i de tre ukene vi har her.
Tiden har selvsagt også gått med på utforsking av Fandriana, dette har på det meste vært på turene bort til markedet. Nå i ukedagene er det egentlig ganske tomt, men man kan fortsatt finne boder med et noe utplukket utvalg av grønnsaker og frukter. Dagen er lørdag. Da skal markedet være fylt opp av grønnsaker, frukt og forhåpentligvis noe kjøtt. Siden vi ikke kunne ta med oss noe kjøtt i 6 timers varme til Fandriana, så har vi denne uken måttet være vegetarianere. Det har gått svært fint, og ”min” gode kokk Live finner alltid gode løsninger. Det som også har overrasket og vekket stor glede er alle de andre bodene langs veien til markedet. Det vi hadde hørt fra før, og var godt klare over før vi kom, var at her finnes ingen supermarkeder. Vi hadde også fått inntrykk av at det var lite annet å få tak i utenom det man kan finne på markedet. Så vi hadde hamstret opp med pasta, ris, smør og andre tørrvarer som vi tenkte ville være vanskelige å få tak i. Til vår gledelige overraskelse så har de egentlig stort sett alt vi skulle trenge i disse andre bodene, bortsett fra melkeprodukter. Så vi går egentlig inn i de neste ukene med godt mot når det gjelder matveien, men det blir fortsatt spennende å introduseres for kjøttet på markedet. Kanskje selger de bare levende høns?
Ellers kan det sies at Fandriana er en svært rolig plass, men med et flott knippe mennesker. Etter en måned i større byer settes det stor pris på en plass hvor det finnes få gateselgere og tiggere, i tillegg til at plassen har utrolig flott natur og bebyggelse. Vi ser frem til å se mer av området og spesielt til å møte flere av folkene når vi kommer igang med arbeid.
I skrivende øyeblikk gjøres det klart for en liten filmkveld, med hjemmelaget peanøtt-godteri, limonade og vegetar-middag dag fire, før jeg nok en gang kryper inn i mitt lille myggnett-telt med lyden av sirisser natta lang.
- MAJA