Siden sist har jeg vert mye rundt omkring. Rett før julaften sa jeg mitt midlertidige farvel til Fandriana for å, for det første, dra på julefeiring i hovedstaden, Antananarivo. Her feiret jeg med mine medstudenter, som også jobber på Madagaskar, sammen med årets NMS representant og hennes familie. Det var noen flotte dager i godt selskap, en jul jeg kommer til å huske lenge selv om det er den jula med minst gaver, minst julefilmer og minst norsk julemat.
3. juledag dro Hald-gjengen av gårde på juleferie til et lite paradis på jord, Nosy Be. Dette er en øy like utenfor fastlandet Madagaskar, og muligens den grønneste plassen jeg har vært borti. Her ble dagene nytt med bading, prat og god mat før vi etter en ukes tid dro videre til Infield i Mahajanga. Her møtte vi med to av våre norske lærere fra Hald for å snakke om det vi har opplevd og erfart så lang, i tillegg til å få tips og råd for tiden fremover.
Forrige mandag kom jeg og Live hjem igjen til Norbert og huset vårt i Fandriana. Mens det for noen uker siden var ganske herlig å ta litt fri fra jobben og få litt nye inntrykk, så var det nå utrolig herlig å komme hjem igjen. Derfor tar jeg i bruk klisje-tittelen ”Hjem kjære hjem”. Fandriana er blitt den trygge plassen i dette store landet, som litt om litt blir mer og mer kjent og kjært for meg. Gatene kjenner jeg bedre og bedre, menneskene blir mer og mer vant til å se oss rundt omkring og våre turer ned til rismarkene og rundt landsbyen er så utrolig vakre. Jeg er heldig som fortsatt har 3 måneder igjen på dette stedet, som jeg får lov til å kalle mitt hjem.
- MAJA
3. juledag dro Hald-gjengen av gårde på juleferie til et lite paradis på jord, Nosy Be. Dette er en øy like utenfor fastlandet Madagaskar, og muligens den grønneste plassen jeg har vært borti. Her ble dagene nytt med bading, prat og god mat før vi etter en ukes tid dro videre til Infield i Mahajanga. Her møtte vi med to av våre norske lærere fra Hald for å snakke om det vi har opplevd og erfart så lang, i tillegg til å få tips og råd for tiden fremover.
Forrige mandag kom jeg og Live hjem igjen til Norbert og huset vårt i Fandriana. Mens det for noen uker siden var ganske herlig å ta litt fri fra jobben og få litt nye inntrykk, så var det nå utrolig herlig å komme hjem igjen. Derfor tar jeg i bruk klisje-tittelen ”Hjem kjære hjem”. Fandriana er blitt den trygge plassen i dette store landet, som litt om litt blir mer og mer kjent og kjært for meg. Gatene kjenner jeg bedre og bedre, menneskene blir mer og mer vant til å se oss rundt omkring og våre turer ned til rismarkene og rundt landsbyen er så utrolig vakre. Jeg er heldig som fortsatt har 3 måneder igjen på dette stedet, som jeg får lov til å kalle mitt hjem.
- MAJA