Vi har også kommet skikkelig i gang med arbeidet vi skal gjøre her i Fandriana. Vi underviser for 7 klasser i alt. Det har vært spennende å finne ut hvilket nivå de er på i engelsk, noe vi har funnet ut er utrolig lavt. Engelskundervisningen blir veldig lite prioritert, og ikke minst er det få lærere som har nok kompetanse til å undervise i språket. Samtaler med engelsklærere er ofte begrenset til ”Hello”, ”How are you” og ”Good bye”. Undervisningen for elevene blir derfor på et veldig grunnleggende nivå, men det virker som mange av elevene synes det er svært interessant og nyttig! Det varmer to lærerhjerter å møte elever som prøver seg ut på korte samtaler med oss på engelsk.
Samtidig som vi prøver å lære vekk det vi kan av engelsk, så jobber vi stadig med å forbedre våre kunnskaper både i tegnspråk og i gassisk. Vi ønsker å lære oss litt tegnspråk siden vi har flere døve elever i klassene på SFM. Dette er helt klart en utfordring, for vi ønsker å tilpasse undervisningen vår så godt som vi kan til også disse elevene. Så vi har lyst til å i det minste lære oss litt tegnspråk slik at vi, til en viss grad, også kan kommunisere med dem. I tillegg jobber vi stadig med å lære mer av språket som snakkes på Madagaskar, gassisk. Vi får spesielt brukt dette når vi er på markedet. Selv om det ikke er de lengste samtalene, så klarer vi hvertfall å finne frem til pris. Vår anelse om at det bare selges levende høns på markedet er også blitt bekreftet, så til nå har det blitt lite kyllingkjøtt. Kanskje skal vi klare å slakte en etter hvert, men det er verken mitt eller Live sitt første ønske å drepe en kylling så vi venter litt med det.
Ellers går livet som normalt her i Fandriana. Vår selverklærte hund dukker stadig vekk opp utenfor døra og passer på oss. Kyrne kommer også av og til tuslende forbi mens de gomler i seg litt av plantene våre. Julemusikken fortsetter å spille fra vår vesle bolig for å glede både meg og Live, og forhåpentligvis også lille Norbert.
- MAJA