Før jeg dro fra Norge, så snakket jeg med min farfar om at jeg skulle opprette blogg slik at blant annet han og farmor skulle få muligheten til å følge med på mine bevegelser på Madagaskar. Han ble veldig engasjert og spurte om jeg ikke en gang kunne skrive noe til han; Kan du ikke skrive noe slikt som: ”Se farfar, her springer apekattene!” I den forbindelse måtte jeg derfor dedikere overskriften i dag til han, fordi nå har jeg faktisk sett en lemur! I løpet av den siste uken har jeg faktisk sett flere. Den første på veien bort til Mahajanga.
Det var en stor taxi som tok oss med fra hovedstaden Antananarivo forrige lørdag, opp til kystbyen i nord. På den 10 timers lange strekningen hadde vi selvsagt noen stopp, og ett av disse var ved en nasjonalpark som ligger rett ved hovedveien. Det var ganske herlig å få et lite avbrekk fra den gassiske musikken som ble spilt på fullt volum i bilen, ikke bare for en dopause, men da også for å se en lemur i noen minutt. Vi 5 nordmenn var alle like oppglødd da vi fikk øye på den hvite halen som dinglet fra et mangotre ved inngangen. Vi stod der og glodde, lo og smilte til hverandre når vi endelig fikk muligheten til å nyte en av Madagaskars severdigheter; lemuren. Hvis vi alle hadde satt ett felles mål med vårt opphold på Madagaskar så var det å få se en lemur, så vi var alle ganske lykkelige da vi satte oss inn i bilen igjen.
Vi ankom Mahajanga, og Shalom-senteret sent på kvelden. Dette blir endestasjonen for guttene her på Madagaskar. De skal bo og jobbe på Shalom, et senter som jobber for lokalsamfunnet sammen med den gassisk lutherske kirke. Samtidig kommer de til å ha noen arbeidsoppgaver ellers i byen. Vi fikk en kort omvisning på området denne kvelden, og vi tilbrakte også noen dager her utenom vår planlagte båttur. Planen med å reise denne lange turen opp til nord var nemlig å dra til en landsby som ligger noen timer bortenfor Mahajanga med båt. Det var et gledelig gjensyn med havet, og det var utrolig herlig å kjenne vinden blåse i håret, som et avbrekk fra den uutholdelige varmen vi fikk oppleve på kysten. Etter rundt 2 timer i den lille speed-båten, kunne vi øyne en flott sandstrand dekket av palmer så langt vi kunne se. Jeg følte meg litt som i Madagaskar-filmen idet dyrene ankommer øya og får se DET flotte paradiset, og jeg følte meg vel også noenlunde like strandet som dem. Vi bar med oss mat og proviant et lite stykke innover landsbyen, blant hytter laget av enkelt treverk og palmeblad som tak. Vi fikk satt oss ned inne i et av disse enkle husene, ventende på hva som skulle skje videre. En av de vi reiste med kom etter en stund med beskjeden om at vi ikke hadde noen plass å sove i natt, og det var egentlig ikke noe program for vårt opphold her. Man kan vel egentlig ikke forvente så mye annet av den malagasy planleggingen, så for å fylle tiden tok vi derfor en god tur rundt på øya. Vi vandret både på stranda hvor det var mange båter og baobabtrær, enda en av Madagaskars typiske severdigheter som jeg ble veldig lykkelig over å kunne hvile mine øyne på, og vi vandret litt videre inn i skogen som ligger bak landsbyen. Der fikk jeg enda en grunn til å sette min valgte overskrift for her fikk vi se enda flere lemurer, og denne gangen fikk jeg nære bilder av dem!
Det var en stor taxi som tok oss med fra hovedstaden Antananarivo forrige lørdag, opp til kystbyen i nord. På den 10 timers lange strekningen hadde vi selvsagt noen stopp, og ett av disse var ved en nasjonalpark som ligger rett ved hovedveien. Det var ganske herlig å få et lite avbrekk fra den gassiske musikken som ble spilt på fullt volum i bilen, ikke bare for en dopause, men da også for å se en lemur i noen minutt. Vi 5 nordmenn var alle like oppglødd da vi fikk øye på den hvite halen som dinglet fra et mangotre ved inngangen. Vi stod der og glodde, lo og smilte til hverandre når vi endelig fikk muligheten til å nyte en av Madagaskars severdigheter; lemuren. Hvis vi alle hadde satt ett felles mål med vårt opphold på Madagaskar så var det å få se en lemur, så vi var alle ganske lykkelige da vi satte oss inn i bilen igjen.
Vi ankom Mahajanga, og Shalom-senteret sent på kvelden. Dette blir endestasjonen for guttene her på Madagaskar. De skal bo og jobbe på Shalom, et senter som jobber for lokalsamfunnet sammen med den gassisk lutherske kirke. Samtidig kommer de til å ha noen arbeidsoppgaver ellers i byen. Vi fikk en kort omvisning på området denne kvelden, og vi tilbrakte også noen dager her utenom vår planlagte båttur. Planen med å reise denne lange turen opp til nord var nemlig å dra til en landsby som ligger noen timer bortenfor Mahajanga med båt. Det var et gledelig gjensyn med havet, og det var utrolig herlig å kjenne vinden blåse i håret, som et avbrekk fra den uutholdelige varmen vi fikk oppleve på kysten. Etter rundt 2 timer i den lille speed-båten, kunne vi øyne en flott sandstrand dekket av palmer så langt vi kunne se. Jeg følte meg litt som i Madagaskar-filmen idet dyrene ankommer øya og får se DET flotte paradiset, og jeg følte meg vel også noenlunde like strandet som dem. Vi bar med oss mat og proviant et lite stykke innover landsbyen, blant hytter laget av enkelt treverk og palmeblad som tak. Vi fikk satt oss ned inne i et av disse enkle husene, ventende på hva som skulle skje videre. En av de vi reiste med kom etter en stund med beskjeden om at vi ikke hadde noen plass å sove i natt, og det var egentlig ikke noe program for vårt opphold her. Man kan vel egentlig ikke forvente så mye annet av den malagasy planleggingen, så for å fylle tiden tok vi derfor en god tur rundt på øya. Vi vandret både på stranda hvor det var mange båter og baobabtrær, enda en av Madagaskars typiske severdigheter som jeg ble veldig lykkelig over å kunne hvile mine øyne på, og vi vandret litt videre inn i skogen som ligger bak landsbyen. Der fikk jeg enda en grunn til å sette min valgte overskrift for her fikk vi se enda flere lemurer, og denne gangen fikk jeg nære bilder av dem!
Når kvelden steg på var vi nødt til å finne ut hvordan vi skulle sove. Så uten noe plass å sove fra før improviserte noen av oss madrasser av stolputer og håndkle, mens andre la seg til ute på sanden, under tak. Det var egentlig en av de bedre nettene vi har hatt i løpet av vårt opphold her på Madagaskar, utrolig nok, men allerede denne dagen bar det tilbake igjen til byen. Det var deilig å få enda en båttur, og det med mye bølger og fart. Selv om det var et veldig kort besøk til denne lille landsbyen, så var det veldig interessant. Både å se noe av dyrelivet, men spesielt å oppleve noe helt annet og å få kjenne på kroppen hvordan det er å leve så vidt forskjellig fra det vi er vant til fra før. Alle oss besøkende var egentlig svært enige; det finnes få plasser som er så nydelige som her, så vi forstår godt at folk slo seg ned til tross for det enkle livet.
Etter noen dager også i Mahajanga, med strandbesøk og by-sightseeing, så var det videre for meg og Live. Vi kom oss tilbake igjen fra nok en biltur med musikk på full guffe, men denne gangen med lyden av Staying Alive, Michael Jackson og mye god, klassisk 80-tallsmusikk. Jeg klarte å holde meg ganske fornøyd i baksetet denne turen, hvor jeg kunne nynne med på kjente sanger sammen med noen av mine flotte dansebevegelser. Vi ankom nok en gang hovedstaden som en mellomstasjon før vi imorgen, til slutt, kommer oss til Fandriana. Nå er både jeg og Live veldig spente på å få se stedet hvor vi skal bo, jobbe og leve i 5 måneder videre. Vi snakkes der!
- MAJA
Etter noen dager også i Mahajanga, med strandbesøk og by-sightseeing, så var det videre for meg og Live. Vi kom oss tilbake igjen fra nok en biltur med musikk på full guffe, men denne gangen med lyden av Staying Alive, Michael Jackson og mye god, klassisk 80-tallsmusikk. Jeg klarte å holde meg ganske fornøyd i baksetet denne turen, hvor jeg kunne nynne med på kjente sanger sammen med noen av mine flotte dansebevegelser. Vi ankom nok en gang hovedstaden som en mellomstasjon før vi imorgen, til slutt, kommer oss til Fandriana. Nå er både jeg og Live veldig spente på å få se stedet hvor vi skal bo, jobbe og leve i 5 måneder videre. Vi snakkes der!
- MAJA